Jo Røed Skårderud

#fff

#000

Til sammen har de godt over hundre års fartstid på den radikale venstresida. Nå ber partiveteranene i Rødt Terje Kollbotn, vara til Stortinget, Boye Ullmann, faglig sekretær i Rødt, og historiker Lars Borgersrud, om at Rødt gir ukrainerne våpen.

– Vladimir Putin bomber kraftverk, vannforsyning og infrastruktur sønder og sammen for å gjøre livet ulevelig for befolkningen i Ukraina. Han vil fryse dem i hjel. Det er helt i tråd med Rødts antiimperialistiske politikk å hjelpe ukrainerne med å stanse Putins feige angrep mot befolkningen, sier Kollbotn.

Som eneste parti på Stortinget har Rødt sagt nei til å sende våpen til Ukraina. Sentralstyret i Rødt begrunnet vedtaket, som ble fattet kort etter at krigen brøt ut i februar i fjor, med at Norge siden 1959 har hatt en politikk på å ikke selge eller sende våpen til land i krig. De ønsket heller å støtte ukrainerne på andre måter.

Nå fører Russlands massive bombing av sivil infrastruktur til krav om ny politikk.

De tre partiveteranene mener Norge bør sende «defensive» våpen i form av antiluftvern og antitankraketter, utenfor våpenstøtteordninger styrt av Nato. De jobber nå med forslag til behandling på partiets landsstyremøte i februar og til landsmøtet i april.

– Det er bra om vi får et vedtak raskt. Det haster å få fram hjelpa, sier Ullmann.

Kollbotn informerte både partiledelsen og stortingsgruppa før han skrev et offentlig innlegg om saken. Han opplever stor forståelse for at han løfter debatten på nytt.

Sentralstyret behandlet spørsmålet om norsk våpenstøtte i fjor og gikk enstemmig inn for å si nei.

Vil sende rød våpenhjelp

Aleksander Åsnes

Stine Bergo

Våpenkvile no og forhandlingar mellom Ukraina og Russland var nokre av krava som vart framført under ein demonstrasjon framfor Stortinget laurdag førre veke.

Norges fredsråd (NFR) er sterkt kritiske til demonstrasjonen, og føler aktørane bak den forsøkjer å kuppe fredsarbeidet i Noreg.

– Det er NFR som representerer den norske fredsrørsla, og eg er skuffa over at inntrykket er noko anna, seier dagleg leiar i Norges Fredsråd Oda Nyborg.

Norges Fredsråd er ein paraplyorganisasjon for norske fredsorganisasjonar, og dei meiner at det er dei som representerer den norske fredsrørsla.

Førre veke vart det arrangert ein demonstrasjon for fred i Ukraina som har fått kritikk for å gå Russlands ærend, og det irriterer NFR.

«Julefred – våpenvhile og forhandlinger nå!» var bodskapen til den omstridde demonstrasjonen førre veke, og dei tok også til orde for at Noreg må slutte med å sende våpen til Ukraina.

Det vart ikkje teke godt i mot alle stader.

«Jeg vil gjøre det helt klart at LO ikke stiller seg bak denne demonstrasjonen», sa LO-leiar Peggy Hessen Følsvik til VG og tok avstand frå at ein representant for LO i Oslo hadde vore med på demonstrasjonen.

Om nokon skal skape mistillit om kven vi er og kva vi står for, er vi nøydde til å ta eit oppgjer med det

Det er ufred i fredsrørsla

Pål Hellesnes

– Vi er et antiimperialistisk parti. Når vi står midt i en imperialistisk angrepskrig, er det naturlig at dette blir et viktig spørsmål for et parti som Rødt, sier leder i Rødt Bjørnar Moxnes til Klassekampen.

Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor har Rødts linje vært å støtte Ukrainas forsvarskamp, men være imot at Norge skal sende våpen til ukrainerne. Nå har det kommet et initiativ fra tre partiveteraner som ønsker at partiet skal snu. De vil at også Rødt skal gå inn for våpenstøtte til Ukraina. Moxnes mener det er en viktig debatt.

– Dette er et av de store spørsmålene i vår tid, med en brutal og ulovlig angrepskrig midt i Europa. Alle jeg møter i Rødt støtter Ukrainas legitime motstandskamp og er rasende og fortvilt over Russlands brutale krigføring med plyndring, tortur og terrorbombing. Debatten handler om hvordan det er riktig å støtte motstandskampen. Da må vi ha med oss prinsippene våre og ta hensyn til situasjonen på bakken og krigens gang, sier han.

Moxnes mener det vil være naturlig at Rødts landsmøte, som er i april, tar stilling i saken. I det gjeldende arbeidsprogrammet til Rødt, vedtatt i 2021 for stortingsperioden, står det at de vil «stanse all våpeneksport til land i krig, medregnet utenlandsk innblanding i borgerkriger». Joakim Møllersen, landsstyremedlem i Rødt, sa til Klassekampen lørdag at det dermed ville være brudd på programmet å snu i spørsmålet om våpen til Ukraina.

Moxnes mener det ikke nødvendigvis er et hinder ved vårens landsmøte.

– Landsmøtet er suverent. Selvsagt legger vi til grunn programmet vi gikk til valg på. Samtidig var det skrevet før Russland startet en imperialistisk angrepskrig mot Ukraina. Det vil være en diskusjon blant medlemmer og lokallag i hvilken grad den formuleringa er myntet på denne situasjonen, sier han.

Rødt har ved flere anledninger på Stortinget stemt imot å forsyne Ukraina med våpen, men samtidig støttet ulike former for økonomisk og sivil hjelp. Moxnes forklarer at det var tre forhold som lå til grunn for partiets vedtak i mars 2022 om å gå imot våpenstøtte.

Glad for våpendebatt

Rødt fordømmer Russlands folkerettsstridige invasjon og krever at Putin trekker alle russiske soldater ut av Ukraina umiddelbart. Slik FN-pakten forplikter og FNs generalsekretær ber om, krever Rødt at norske myndigheter jobber for en fredsløsning i Ukraina gjennom forhandlinger. Diskusjonen så langt viser at alle er enige om dette.

Til nå har ikke regjeringa gjort noe for å fremme en slik fred og man har ikke tilslutta seg initiativer når andre land har gjort det. Man har i stedet lagt seg på Natos linje som er å avvise fredsforhandlinger og heller sende våpen til Ukraina. Dette er i tråd med uttalelsene til USAs forsvarsminister som ønsker å bruke krigen for en varig svekkelse av Russland. Dette kan kun skje ved at krigen trekker ut i tid, med konsekvensene at flere mennesker dør, lemlestes og jages på flukt.

 Lars Borgersrud og Terje Kolbotn ønsker en ny politikk som på ett punkt bryter med Rødts arbeidsprogram for 2021–2025 som sier at Rødt vil stanse all våpeneksport til land i krig.

Utspillet bryter også med Rødts fredslinje. Det foreslås at Rødt skal tilslutte seg de andre partiene på Stortinget som vil sende enda flere våpen til krigen. De norske leveransene skjer i tråd med Natos og USAs politiske linje og koordineres i stor grad av Storbritannia. Hvis Rødt endrer politikk slik de tre argumenterer for, betyr det i praksis at også Rødt tilslutter seg Natos og USAs linje for krigen i Ukraina. Men vi tror ikke det er dette de tre ønsker.

Den vedvarende krigen har gjort at verden har levd med en overhengende fare for atomkrig. Krigen har eskalert med russisk bombing av sivil infrastruktur, stadig tyngre våpen og trusler om bruk av atomvåpen. Krigens ofre er i hovedsak arbeiderklassen og de dårligst stilte. De dør på slagmarkene og i sultkatastrofer i Afrika som har blitt forverret av brudd på kornleveranser. Krig fører med seg også store ødeleggelser på miljøet. Vannkilder forurenses, avlinger blir ødelagt, jord forgiftes og områder minelegges. Det haster å få slutt på denne krigen.

 tre underskriverne og Rødts rådende politikk støtter vi ukrainernes rett til forsvarskrig i henhold til FN-pakten. Men vi kan ikke se bort fra at FN-pakten også forplikter medlemslandene til å jobbe for en framforhandlet fredsløsning.

Det er på dette området vi bør bidra og alliere oss med landene som trekker i den retning. Av alle verdens land, er det nesten bare USA og deres allierte i Nato som sender våpen til Ukraina. Så å si ingen land i Asia, Afrika og Latin-Amerika sender våpen.

Lula da Silva begynte med dette bare dager etter at han ble president i Brasil. Colombias Gustavo Petro, som vant valget på en fredsplattform, har gjentatte ganger bedt Vesten ta del i en fredsinnsats med forhandlinger. Landene som bedriver et skikkelig fredsarbeid, har det til felles at de ikke sender våpen til krigen i Ukraina. Landene som motarbeider fredsforhandlinger, har til felles at de gjør det.

 fredsparti og et antikrigsparti. Rødt og våre røde forgjengere har en lang tradisjon med å bidra til politisk, økonomisk og humanitær støtte til folk som kjemper mot imperialisme og okkupanter. Det forplikter. Rødt må jobbe for fred i Ukraina nå.

Rødt er for fred

Lars Vegstein

Historiker Lars Borgersrud, stortingsvara Terje Kollbotn og fagforeningsmann Boye Ullmann har startet en interessant debatt i Rødt. Veteranene går inn for at Rødt skal støtte de norske våpenbidragene til Ukraina. «Ukrainerne er helt avhengig av luftvern for å beskytte infrastrukturen og befolkning mot terrorbombing fra raketter og droner. Vi må endre politikk», sa Kollbotn i Klassekampen lørdag. I dag er Rødt motstander av våpenhjelpa til Ukraina. Det bygger blant annet på prinsippet om at Norge ikke selger våpen til krigførende stater. Før Vladimir Putin angrep Ukraina i fjor, var det brei enighet om den regelen på Stortinget. Det er ikke risikofritt å sende våpen til land som er i krig. Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit argumenterte i mars for at norske våpenleveranser senker terskelen for at Russland krenker norsk suverenitet.

 betyr ikke at det er feil å gi våpenstøtte til Ukraina. Hjelp utenfra har vært avgjørende for ukrainernes evne til å stå imot invasjonen. Fire måneder etter at krigen brøt ut, gikk Ukraina tom for egen ammunisjon. «Nå er vi helt avhengig av hva Vesten gir oss», sa den ukrainske etterretningstoppen Vadym Skibitskyj til The Guardian da. Fram mot nyttår intensiverte Russland luftangrepene mot byer og infrastruktur i Ukraina. Majoriteten av de russiske missilene ble skutt ned, takket være våpensystemer levert utenfra.

 vil bli et stridstema på Rødts landsmøte i april. Landsstyremedlem Joakim Møllersen sa lørdag at forslaget ikke bør vedtas, fordi det strider mot arbeidsprogrammet for 2021–2025. Det er et tynt argument. Et partiprogram er ingen autopilot som gir svaret på alle politiske spørsmål i en fireårsperiode. Når virkeligheten endrer seg, må politikken også gjøre det. Partiprogrammets beskrivelse av «Norges viktige og gode naboskap med Russland» kan stå som en påminnelse om det. I mai vedtok sentralstyret i Rødt en uttalelse hvor det heter at partiet støtter «Ukrainas motstandskamp mot Putins brutale imperialisme». Det er vanskelig å se for seg hvordan den kampen skal føres uten våpen i hånd.

Våpenstøtte

Mari Skurdal

Rødt er for et sterkt og uavhengig forsvar», står det i partiets program. «Det må bygges på en forsterket kystvakt og en vernepliktshær som må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig», fortsetter partiet. Alternativet til et forsvar basert på allianser med Nato og USA er å bygge opp egne militære styrker. Blant annet vil Rødt styrke Sivilforsvaret, Heimevernet, gjenopprette Sjøheimevernet og bevare kystjegerbataljonen.

Rødt er altså ikke et pasifistisk parti. Tvert imot sier partiprogrammet at «Vi må støtte alle som ønsker samme frihet og velstand som vi har kjempet fram for oss selv» og nevner «kampen for frigjøring som pågår i Palestina, Kurdistan, Vest-Sahara og andre steder». Rødt tror heller ikke «angrepskrig skaper fred eller demokrati». Leser vi programmet, framstår Rødt som et parti som støtter selvforsvar, også militært, når en fremmed makt angriper. Partiprogrammet viser et parti som vil kjempe for nasjonal suverenitet og forsvarer retten til det.

 sagt nei til å gi våpenstøtte til Ukraina, som eneste parti i Norge. Nå sprekker enigheten om den linja. Tre partiveteraner, Terje Kollbotn, Lars Borgersrud og Boye Ullmann, vil endre politikken slik at Rødt framover støtter militære bidrag til ukrainsk motstandskamp. «Jeg støttet sentralstyret da de sa nei. Det var grunn til å frykte at konflikten skulle utvide seg til en rein stormaktskonfrontasjon som skled ut av kontroll. Jeg var redd Rødt skulle bli misbrukt i en våpenstrategi på Natos premisser. Nå har situasjonen endret seg. Ukrainerne er helt avhengig av luftvern for å beskytte infrastrukturen og befolkning mot terrorbombing fra raketter og droner. Vi må endre politikk», sa Kollbotn til Klassekampen lørdag. Mandag ønsket partileder Bjørnar Moxnes debatten velkommen. Han mer enn antydet at han kan støtte et slikt forslag.

En stor fløy i partiet er knakende uenig. Rødts sentralstyremedlemmer Mariette Lobo og Joakim Møllersen tilhører denne fløyen, og de sto også bak opprettelsen av Fredsinitiativet 2022, som før jul demonstrerte i Oslo til protester fra ukrainere i Norge og LO-sjefen sjøl. Til Klassekampen lørdag sier Møllersen at våpenstøtte «strider mot den fredslinja vil har lagt oss på i Rødt».

 den fredslinja er forankret. Gis det inntrykk av at Rødt er et annet parti enn det er? Hadde noen angrepet Norge, vil Rødt forsvare landet, ikke sende diplomater for å undersøke hvor mye fienden vil ha av området vårt for å slutte å bombe. Det er heller ingenting i Rødts uttalelse om Ukraina-krigen som tilsier noen konsekvent fredslinje. Tvert imot skriver partiet at det «støtter dem som nå forsvarer seg mot Putins soldater og kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati … ansvaret for angrepskrigen og bombingen ligger ene og alene på Putin-regimet. Det finnes ingen argumenter, ingen sikkerhetsinteresser, interessesfærer eller andre påskudd, som kan bortforklare folkerettsstridig angrepskrig».

Møllersen viser til at FN-pakten oppfordrer til å søke fredsløsninger. Det er riktig, og det gjelder særlig i forkant av konflikter som kan ende i krig. Da er det tid for institusjonsbygging og samtaler, for å unngå militær eskalering. Ble alt gjort for å forhindre et slikt utfall i opptakten til Ukraina-invasjonen? Antakelig ikke nok, for krig ble det. Når invasjonen først er et faktum, så sier til og med FN-pakten at selvforsvar er berettiget.

Striden står ikke mellom de som er for og imot fred. Fred, det ønsker de fleste som deltar i denne debatten. Spørsmålet er til hvilken pris: Er en våpenhvile og fredsavtale som sikrer Russland nye territorier og innflytelse, og som ukrainerne er imot, å foretrekke bare den sparer liv?

En stor fløy i partiet er knakende uenig

Fred for enhver pris?

Maria Dyrhol Sandvik

Rødts gruppeleder i Oslo Siavash Mobasheri mener Rødt må fortsette å si nei til norsk våpenstøtte til Ukraina.

Det gjør han klart etter at partiveteranene Terje Kollbotn, Boye Ullmann og historiker Lars Borgersrud lørdag gikk ut i Klassekampen og ba partiet skifte ståsted. De tre jobber i disse dager med et forslag til behandling på partiets landsstyremøte i februar og til landsmøtet i april.

Mobasheri tror Rødt holde på motstanden mot å støtte ukrainerne med våpen, men sier samtidig at han ser fram til gode diskusjoner i medlemslagene og blant medlemmer.

– Det er helt legitimt at man i Rødt har ulike meninger om våpenstøtte. Så har både jeg og flere andre sagt tydelig ifra om at det Boye Ullmann og de andre foreslår, er ny politikk som bryter med Rødts standpunkt om at vi vil stanse all våpeneksport til land i krig, sier Mobasheri.

– Det er samtidig viktig å understreke at vi er imot Russlands krigføring i Ukraina og krever at Russland skal trekke seg ut.

Som eneste parti på Stortinget er Rødt motstander av å sende våpen til Ukraina. Rødt ønsker heller å støtte ukrainerne på andre måter, blant annet med penger.

I et intervju med Klassekampen i går ønsket Rødt-leder Bjørnar Moxnes debatten om Rødts våpen-nei velkommen og sa at «når vi står midt i en imperialistisk angrepskrig, er det naturlig at dette blir et viktig spørsmål for et parti som Rødt».

Også de tre partiveteranene trakk fram Rødt antiimperialistiske tradisjon for å forsvare sitt ja til norsk våpenstøtte.

Står fast på våpen-nei

Joakim Møllersen 

Marielle Leraand

Jonas Bals

Boye Ullmann

Krigen i Ukraina har snart vart i ett år, og den norske venstresida er fortsatt splitta i sitt syn på våpenleveranser og forholdet til NATO. Debatten har rast om hvorvidt våpeneksport er riktig medisin for fred. Vi spør:

Vil våpeneksport føre til at krigen varer lenger, eller at russerne blir kasta ut fortere?

Er dette en proxy-krig, eller er det en folkelig frigjøringskrig?

Når er det prinsipielt greit å gi våpenbistand?