Dag Eivind Undheim Larsen

#fff

– Jeg har systematisk testet ut mine argumenter for internasjonale forskere, sier forfatter og religionshistoriker Torkel Brekke.

Han er aktuell med boka «Ingen er uskyldig – Antisemittisme på venstresida».

Her forsøker Brekke blant annet å vise hvordan enkelte miljøer på norsk venstreside har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og anvender det han kaller «en retorikk med antisemittisk preg».

En av personene som trekkes fram i boka, er filosofen Lars Gule.

Han blir vist til som et eksempel på hvordan synet på Israel og sionismen på ytre venstre «kan flyte over i antisemittisme».

Det reagerer Gule kraftig på. I går tok han til motmæle i Klassekampens spalter.

Gule mener «hovedtesene i boka uholdbare faglig sett» og han vil ha seg frabedt omtale som antisemitt. Konklusjonen til Gule er at Brekke «maler med brei propagandistisk pensel».

Brekke fastholder på sin side at boka er solid forankret i oppdatert kunnskap på fagfeltet.

Jeg har hele veien vært nøye med å legge fram mine funn for fageksperter.

Står fast på tesene

– Jeg synes ikke det er greit å bli omtalt som antisemitt, sier filosof Lars Gule.

Religionshistoriker Torkel Brekke er aktuell med boka «Ingen er uskyldig – Antisemittisme på venstresida».

Her forsøker han å vise hvordan enkelte miljøer på norsk venstreside har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og hvordan deler av norsk fagbevegelse anvender det han kaller «en retorikk med antisemittisk preg».

«Vi har god oversikt over antisemittismen i de høyreradikale miljøene, men nå er det på tide at vi også tar de antijødiske holdningene på venstresida alvorlig, slik man for eksempel har gjort i Tyskland», sa Brekke til Klassekampen sist fredag.

En av personene som blir nevnt ved navn, er Lars Gule. Gule har i en årrekke vært ansatt som førsteamanuensis ved utviklings- og mangfoldsstudier på Oslomet.

Gule er også styremedlem i BDS Norge-bevegelsen som blant annet tar til orde for boikott av Israel.

På 1970-tallet sluttet Gule seg til den palestinske organisasjonen Democratic Front for Liberation of Palestine. I 1977 ble han stoppet på flyplassen i Beirut med sprengstoff i ryggsekken.

I boka til Brekke blir han brukt som et eksempel på hvordan synet på Israel og sionismen på ytre venstre «kan flyte over i antisemittisme».

Brekke maler med brei propagandistisk pensel.

– Holder ikke mål faglig

Lars Gule

#000

Kritikere av Israel og sionistisk ideologi møtes altfor ofte med anklager om at de er antisemitter. Professor Torkel Brekke har i en ny bok, «Ingen er uskyldig. Antisemittisme på venstresida» (Cappelen Damm, 2023), utbrodert disse anklagene. Temaet er viktig, og man kunne forventet en seriøs behandling av saken fra en akademiker. Denne boka kommer til kort.

Noen begreper er særlig sentrale i Brekkes framstilling: ‘antisemittisme’, ‘marxisme’, ‘antisionisme’ og ‘venstresida’. Ingen av disse begrepene avklares med rimelig klare og operasjonaliserbare definisjoner. Boka skjemmes dermed av et gjennomgående lavt presisjonsnivå.

 tre ulike definisjoner av antisemittisme, men sier ikke hvilken han vil bruke. Han holder derfor heller ikke noen definisjon opp mot det materialet han forsøker å analysere. Resultatet er generelle uklarheter og påstander om «klassisk antisemittisme», selv om det altså er en særlig venstreside-antisemittisme han vil beskrive.

Denne venstresida og den seriøse delen av den palestinske solidaritetsbevegelsen i Norge har vært opptatt av at støttearbeidet for palestinerne ikke retter seg mot jøder som gruppe, men innebærer en (ofte fundamental) kritikk av sionistisk ideologi og praksis. Men Brekke baserer seg på den sionistiske ideologiens påstander om at sionismen er 

 jøders nasjonalisme, en nasjonalisme med urgamle røtter. Dermed 

 («eviggjør») Brekke sionismen som en integrert del av jødedommen eller jødisk selvforståelse. Da blir fundamental kritikk av sionismen nødvendigvis også et angrep på jøder og det jødiske – eller antisemittisme.

Dette er galt. Sionismen er en moderne politisk ideologi fra andre halvdel av 1800-tallet. Gjennom de første 60–70 årene av den moderne politiske sionismens historie, var dette en minoritetsideologi blant verdens jøder.

 ideologi og prosjekt sier at jøder er et folk med behov for og rett til en egen stat. Av både religiøse og europeisk-kolonialistiske grunner konkluderte den sionistiske bevegelsen med at denne staten måtte ligge i Palestina. At dette territoriet allerede var befolket, var ikke et hinder. Sionismen er teoretisk og praktisk klar på at den innfødte befolkningen ikke kan stå i veien for realiseringen av målet. Resultatet har ganske uunngåelig blitt fordrivelse og diskriminering av palestinerne.

I dag er resultatet av sionistisk-israelsk politikk erkjent som nettopp det av israelske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner – og mange jøder. At mange jøder gjennom sionismens historie har avvist denne ideologien, både på religiøst og politisk grunnlag, gjør påstanden om at antisionisme er antisemittisme meningsløs. Dette dilemmaet, som sionister har forsøkt å løse ved å snakke om «selvhatende jøder», berører ikke Brekke. Han skriver bare om den marginale gruppa Naturei Karta som på religiøst grunnlag avviser Israel, og nevner ikke den betydelige jødiske motstanden mot sionismen på sekulært politisk grunnlag, hvor 

 enkelt defineres som kritikk mot og avvisning av sionistisk ideologi og politikk. I spisset form peker kritikken på sionismens uunngåelige diskriminerende karakter overfor palestinerne.

 imidlertid opptatt av å se etter sammenhenger mellom den diffuse venstresidens «antisionisme» (i Brekkes versjon) og kjente antisemittiske forestillinger. Kan han påvise likheter her, vil han selvsagt ha utfordret antisionister kraftig. Han leter derfor i historien og finner at (alt for) mange på den europeiske venstresida på 1800-tallet ytret seg antisemittisk. En reell drøfting av om slike ytringer gir uttrykk for tidsånd, metaforisk tale eller dyptliggende fiendtlighet mot jøder som jøder, finner vi ikke. Dermed spennes en bro fra datidens venstreside til nazistisk antisemittisme.

For å bygge denne broen må Brekke legge inn antisemittiske elementer i venstresidens ideologi, «marxismen», en størrelse som heller ikke blir klarlagt. Vi ser en viss avgrensing når marxismen kobles til bolsjevismen og særlig Stalins antisemittiske holdninger. Da finner Brekke en slags marxistisk antisemittisme forvaltet av Moskva. Derfra påvirkes «venstresida», altså ikke bare Moskva-tro kommunistpartier, i mellom- og etterkrigstid i antisemittisk retning. Her er Brekke farlig nær en konspirasjonsteori om at Sovjetunionen trekker i trådene og sprøyter inn antisemittiske forestillinger i venstresida og ulike frigjøringsbevegelser i den tredje verden. For selve forstillingen om en tredje verden som kjemper for uavhengighet og mot europeisk rasistisk kolonialisme, er influert av antisemittiske forestillinger, hevder Brekke. Han går overfladisk fram og vi får ingen forklaring på hvordan tredje-verden-teoriene, som i hovedsak var et 

 til sovjetisk ideologi og politikk, skulle bli så viktig i sovjetisk utenrikspolitikk.

Brekke har forholdt seg til et selektivt utvalg

Brekkes løse beskyldninger

Christopher Olssøn

Negative forestillinger om jøder og jødedommen kan spores langt tilbake i europeisk historie.

Det har gitt seg utslag i alt fra kolportering av kulturelle stereotypier til direkte trakassering og voldelig forfølgelse – ofte betegnet som antisemittisme.

I nyere tid har slike holdninger gjerne vært forbundet med høyreradikale miljøer, men nå vil religionshistoriker Torkel Brekke vende blikket mot ytterfløyene på den politiske venstresida.

– Jeg er overrasket over at vi i Norge ikke har vært mer opptatt av antisemittismen på ytre venstre, sier Brekke.

Han er nå aktuell med boka «Ingen er uskyldig – Antisemittisme på venstresiden».

Her forsøker Brekke å vise hvordan enkelte miljøer på norsk venstreside har dyrket konspirasjonsteorier om jøder og hvordan deler av norsk fagbevegelse anvender det han kaller «en retorikk med antisemittisk preg».

– Vi har god oversikt over antisemittismen i de høyreradikale miljøene, men nå er det på tide at vi også tar de antijødiske holdningene på venstresida alvorlig, slik man for eksempel har gjort i Tyskland.

Torkel Brekke har skrevet en rekke bøker om religionens betydning i samfunnet og er til daglig professor ved Oslomet – dessuten er han også en del av Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Det er på tide at vi også tar de antijødiske holdningene på venstresida alvorlig.

Ut mot politisk jødehat

Lars Gule 

Torkel Brekke 

Vibeke Moe 

Debatten har rast om venstresidas forhold til antisemittisme holdninger. Klassekampen stiller spørsmålene:

Finnes det antisemittiske strømninger på venstresida?

Hvor går grensen mellom legitim kritikk av Israel og antisemittisme?

Hvilket ansvar har den norske venstresida for antisemittiske holdninger i Norge?