Endre Ugelstad Aas

Elise Winterthun

#fff

Aviskonsernene er «offentlighetens Espresso House», mener Subjekt-redaktør Danby Choi.

– Pressestøtta skal helst bidra til at man får en reell konkurranse der ute. Når de allerede svært begunstigede konsernene får enda mer av kaka, forsvinner formålet med støtta, sier Danby Choi.

Han er sjefredaktør i Subjekt og skrev i forrige uke en kommentar i egen avis hvor han advarte mot maktkonsentrasjon i mediebransjen.

Bakteppet var at både motemagasinet Melk og honning og det feministiske magasinet Altså nylig har gått konkurs.

I sin kommentar viser Choi til at de tre største mediekonsernene i landet – Amedia, Schibsted og Polaris – kontrollerer 71 prosent av det norske avisopplaget. Konsekvensene er likere journalistikk, mer deling av stoff og mindre konkurranse mellom avisene, ifølge Choi.

– De frittstående mediene blir færre, maktkonsentrasjonen øker og stordriftsfordelen blir tydeligere, sier han.

En gjennomgang Klassekampen har gjort, viser at 67 prosent av avisene som mottok pressestøtte i 2023, er knyttet til et konsern.

Nesten en tredel av mottakerne er eid eller deleid av Amedia, Norges største mediekonsern. I dette tallet inngår også konsernets «partneraviser».

Aviser eid av Polaris og Mentor Medier mottok henholdsvis 13 og 19 prosent av de drøyt 400 millioner kronene som ble delt ut i pressestøtte i fjor.

Frittstående medier vil bidra til mer mediemangfold enn konsernavisene.

Ber om reform av pressestøtta

, Selma Stormyren Larsen

Redaktører for flere frittstående medier har denne uka etterspurt endringer i pressestøtta.

De mener at dagens offentlige støtteordning i for liten grad tilgodeser medier som har valgt å stå utenfor de store konsernene.

En gjennomgang Klassekampen har gjort, viser at to tredeler av pressestøtta i 2023 havnet i konserneide medier. Tirsdag tok Subjekt-redaktør Danby Choi til orde for en egen tilskuddskategori for frittstående medier.

Kulturdepartementet har det overordna politiske ansvaret for ordningen. I en e-post svarer statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap) at både selvstendige og konserntilknyttede medier bidrar til mediemangfoldet.

«Dersom vi laget en egen tilskuddsordning for ­medier uten konserntilknytning, ­ville det i praksis innebære at vi premierte medier som ­velger å stå utenfor konsern.»

Hagen understreker at det finnes legitime grunner til å knytte seg til et mediekonsern – for eksempel muligheten for å samarbeide om tekniske løsninger for digital publisering.

Derfor bør heller ikke regelverket for pressestøtta diskriminere mellom ulike ­medier på grunnlag av ­eierskap, mener statssekretæren.

«For øvrig registrerer jeg at det årlig kommer nye aktører inn i ordningen. Noen av disse har heller ikke ­konserntilhørighet», legger Hagen til.

Jeg er altså skeptisk til å lage egne ordninger for medier uten konserntilknytning.

Vil ikke endre pressestøtta

#000

– At mye av pressestøtta går til de store konsernene, er ikke så rart, sier Paul Bjerke.

Han er professor i journalistikk og medforfatter av boka «Pressestøtten» (2023). På mange måter har ordningen fungert greit og gitt større mangfold, mener Bjerke.

Han viser til at Amedia har etablert konkurrerende lokalaviser, som Nidaros i Trondheim. Sånt hadde konsernet neppe gjort om de ikke kunne regnet inn pressestøtte.

– Men dette har også noen diskutable sider – for eksempel i Bodø, hvor Amedia konkurrerer med seg selv. Disse Amedia-avisene blir jo også stadig likere seg imellom og gjenbruker mye stoff, sier Bjerke.

For de nye, uavhengige medieaktørene er det krevende å overleve på flere måter, påpeker han.

– Det er veldig vanskelig å klare den digitale omstillingen uten et konsern i ryggen. Og så er statlige ordninger innrettet etter en gammel medieøkologi. Hvordan vi skal bruke dem i en ny tid, er et stort spørsmål.

Pressestøtteordningen bør man imidlertid justere svært forsiktig, mener Bjerke. Kanskje er det ikke pressestøtta som skal hjelpe nye nisjemedier i oppstartsfasen.

– Det finnes en ordning med innovasjonstilskudd. Man kunne tenke seg noe liknende som fødselshjelp til medier utenfor konserner. Men jeg tror det er viktig å holde den atskilt fra pressestøtteordningen, som er ment å være en varig ordning for å hindre markedssvikt.

Ber politikerne trå varsomt

Debatten om pressestøtta har rast etter at ­Subjekt-redaktør Danby Choi gikk ut mot ­ordningen og krevde mer penger til fritt­stående aktører og mindre til konserneide aviser. ­Klassekampens egen gjennomgang viste at to ­tredeler av pressestøtta havnet i konserneide aviser i 2023. I et skriftlig spørsmål til kulturminister Lubna Jaffery (Ap) spurte Venstres Grunde Almeland om hun ville «foreta seg noe for å gjøre det lettere for små, frittstående medier å overleve»? Nå har ­Jaffery besvart spørsmålet. Her skriver Jaffery at hun ikke har noen intensjoner om å etablere en egen tilskuddsordning for frittstående medier. ­Kulturministeren peker på at regelverket ikke bør diskriminere mellom ulike medier på ­grunnlag av eierskap, og at det finnes gode grunner for medier til å knytte seg til et konsern. I tillegg ­skriver Jaffery at ordningen nylig ble revidert, og at ­regelverket derfor bør få virke en stund. EUA