Sveip til neste sideBla med piltastene
Filosofi

Foucaults aktualitet

Ryktene vil ha det til at Michel Foucault lovpriste den islamske revolusjonen. Men det var opprøret, ikke Khomeini, som fascinerte ham.

AMORALSK AKTIVIST: Hvordan kan Foucault fremvise en så intens evne til engasjement, samtidig som han nekter å påberope seg universelle prinsipper, som typisk vil være av moralsk karakter? spør Patrice Maniglier. Her filosofen i en demonstrasjon i Paris 1969. FOTO: GERARD-AIME/Gamma-Rapho via Getty Images

Innenriksministeren burde kanskje være bekymret over flommen av nyutgivelser, tidligere upubliserte verker, kommentarer, innføringsbøker, antologier, essays og til og med tegneserieromaner som nå inntar bokhandlene i anledning hundreårsjubileet for Michel Foucaults (1926–1984) fødsel. Vi feirer nemlig en filosof som kunne si: «Jeg anser at politiets jobb er å utøve fysisk makt. Derfor bør ingen som motsetter seg politiet, tillate dem det hykleriet det er å skjule denne makten bak krav om umiddelbar lydighet. De må tvinges til å stå fullt og helt for det de representerer.» Dette er en setning som kunne ha stått på en av plakatene til de unge menneskene som nå går ut i gatene, selv om det er stor sjanse for at den ville blitt umiddelbart – og ulovlig – konfiskert. Kjærligheten til visdom henvender seg ikke bare til mors beste barn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen