Mange tidlige religionsforskere fattet stor interesse for menneskers oversanselige og religiøse opplevelser. Ved å studere hva folk faktisk erfarte, så man for seg at man kunne komme til kjernen i religion. I standardverket «The Varieties of Religious Experience» (1902) satte William James ulike typer opplevelser i system. I innflytelsesrike «Das Heilige» (1917) argumenterte teologen Rudolf Otto for at den direkte opplevelsen av det hellige var selve grunnlaget for religion. Og en gigant innen religionsfaget som Mircea Eliade (1907–1986) skrev omfattende om sjamanisme, yoga og andre erfaringsbaserte religionsformer.