En gang var en «broiler» et dyr, ikke en ungdomspolitiker. Den var liten (800-900 gram), smakløs og medgjørlig, vokste fort og lot seg villig fritere i samme olje som påmmfri’en, sin Sancho Panza. På med grillkrydder, og lørdagskvelden var i boks. Eller man kunne råke på broileren på super’n, ferdiggrilla i foliepose dandert med paprikapulver eller rødt murstøv.