Ovleg gjæv

Fnn fram ordboka og noko godt i glaset!

Torkjell Hovland

BLÅS I DET: Andreas Rotevatn er ikke helt alene på nyeste skive. Foto: Grappa

Andreas Rotevatn

Mellom saltvatn og sola

Grappa

Trombonist og komponist Andreas Rotevatn kom for nokre år sidan med plata «Av daude gror», og viste, noko overraskande, at trombone og nynorsk skulle vere ein perfekt kombinasjon for jazza populærmusikk. Bandet har sidan den gong turnert flittig og vorte til eit energisk wrecking crew i norsk musikkliv – eller skal vi seie «herjarlag», Rotevatn?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Han som synger

This Is Lorelei blir en fullblods låtforteller.

Eirik Blegeberg

NATE AMOS: Selveste This Is Lorelei pynter seg med Guns N’ Roses-genser. Foto: Eve Alpert

This Is Lorelei

The Singer in My Band

Matador/Playground

I åpningen synger Nate Amos: I’m not the kind to hide. Men lenge var han nettopp en som gjemte seg bak sine musikerpartnere, enten frontkvinne Rachel Brown i evig eksperimentelle Water from Your Eyes eller Lily Konigsberg i mer intime og romantiske My Idea. Men i bakgrunnen for disse indie-duoene syslet han med sine egne sologreier under navnet This Is Lorelei. Så sluttet han å ruse seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

En av dem

Unnveig Aas har funnet sin distinkte plass i norsk nordicana.

Tom Skjeklesæther

Foto: Birte Magnussen

Unnveig Aas

Amused by a Muse / Salt Water Blues

Mother Likes It

I april så jeg Unnveig Aas sammen med partner Roger Græsberg. Opptredenen deres etterlot seg et varig inntrykk, en smått hypnotiserende blanding av ulike countryfolk-beslektede uttrykk. Og når jeg nå setter på Aas’ nye album, bestående av de to ep-ene «Amused by a Muse» (ute i fjor høst) og helt nye «Salt Water Blues», oppstår den samme unike stemningen, og en lignende, nesten eterisk magi.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn