Verden venter ikke, sa den kloke Susanne Brøgger. «Det er nu». Ja, det er nå, nå, nå at volden fortsetter på Gaza, til tross for våpenhvilen. Hvert minutt, hver time, hver dag og hver natt kaver palestinerne i istykkerbombede hus, nedslitte telt. Gråtende foreldreløse barn, flerrede ben og armer, blod i bekker, tørre halser, mangel på vann, cola og kjeks ofte som eneste mat, frost i kroppene ikke av vinter, men i mangel på omsorg, mat og klær og medisiner. Skoler og sykehus i ruiner, gjørmete slim som engang var veier, rotter og udyr. Ulidelige smerter, et helvete på jord.