Løgn, løgn, løgn
Jan Bosses lesning av Henrik Ibsens «Vildanden» er så klar at det nesten bikker over, men Hedvigs skjebne er fremdeles uutholdelig.

Vildanden
Nationaltheatret, Oslo
Av: Henrik Ibsen
Bearbeidet av: Jan Bosse og Hege Randi Tørresen
Regi: Jan Bosse
Med: Nora Frølich, Ola G. Furuseth, Kim Haugen, Mariann Hole, Yusuf Toosh Ibra, Birgitte Larsen, mfl.
Av alle sceniske selvmord synes jeg Hedvigs i Henrik Ibsens «Vildanden» er det mest uutholdelige. Ikke bare er hun et barn, hun kunne ha levd dersom foreldrene hennes bare hadde skjønt hvilken innvirkning løgn har på kjærligheten. «Vildanden» er forhåpentligvis fremdeles skolepensum, men for de uinnvidde er Hedvig datter av Gina og Hjalmar Ekdal, og allerede i dramaets første akt får vi nyss om at det har vært et forhold mellom Gina og den kyniske grosserer Werle i tiden før hun giftet seg, og dermed kan grossereren være Hedvigs biologiske far. Når Werles sønn Gregers setter seg fore å løfte frem sannheten, forstår han ikke hvilke konsekvenser handlingene hans vil få.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

