Da jeg vokste opp blant jorder og skau på åtti- og nittitallet, var det en fyr i bygda som lukta litt stramt og som så på oss smågutta på en måte som for meg som tiåring var fremmed, men ubehagelig. Jeg fornemmet noe farlig der, i de litt mysende øynene innrammet av gulnet hud etter altfor mye rullings. Vi sykla raskt forbi og baktalte ham på barns vis. En dag var det en av gutta i kretsen som sa gubben var pedo. Hva var det? Jo, han var pedo, og han hadde tilbudt gutten, la oss kalle ham Nilsen, en femtilapp for å få se tissen hans. Nilsen tenkte det var lettjente penger og dro ned buksa. Det ble en ukentlig affære, og etter hvert mista vi interessen for historiene til Nilsen. Men han var aldri blakk. Og nå som Metas kamerabriller flyter fritt i samfunnet vårt, kan gubben med femtilappene sitte hjemme i stua og livestreame innhold fra alle landets gutte- og jentegarderober.