Vinteren 2008 blåste det særlig friskt i landets kunstliv. Igjen var det i det kompliserte forholdet mellom Nasjonalmuseets ledelse og øvrige deler av dette miljøet at striden hadde sitt utspring. Etter at prestisjeinstitusjonens ferske direktør, den danske kunsthistorikeren Allis Helleland, mot kollegers vilje brukte rundt 600.000 kroner på innkjøp fra en Unni Askeland-utstilling, ble ordene så skarpe at kunstneren snart to tiår senere mener at hun ble «kansellert» lenge før begrepet ble satt i omløp.