Øredøvende stillhet
Hva slags samfunn har vi blitt når en ung kvinne må stå alene mot hatet?

Jeg skriver dette I god tro, fordi tro uansett form alltid har handlet om å se mennesket bak merkelappene. Men jeg skriver det også fordi jeg er lei av å se hvordan muslimer og minoriteter i Norge blir behandlet, omtalt, og mistenkeliggjort. Lei av å se hvordan vi blir diskutert som om vi er et problem, noe fremmed. Jeg skriver dette som muslim, som samfunnsdebattant, som mor, som nordmann, som medborger, som en som har stått i dette klimaet i årevis, som ikke lenger aksepterer at hatet vi lever med, blir avfeid med et skuldertrekk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
