Jens Stoltenbergs skattekommisjon åpner for å kutte i formuesskatten med inntil 20 milliarder kroner. Et slikt kutt vil være smertefritt, ifølge DN. «Formuesskatten er verken avgjørende for små forskjeller eller finansiering av velferdsstaten», skriver avisa på lederplass. Mon det. Jo da, formuesskatt er ikke den eneste skatten vi har for å beskatte landets rikeste, men at den er sentral i å minske økonomisk ulikhet og motvirke maktkonsentrasjon er det ikke tvil om. I juni advarte den franske stjerneøkonomen Thomas Piketty mot at Norge kutter i formuesskatten, og kalte det «et historisk feilgrep». Verdens rikeste må bidra mer til å utjevne forskjellene, ikke mindre, påpekte han.

«Formues­skatten er sentral i å minske ulikhet.»

Stortingsvalget i 2025 var preget av formuesskatten. Det endte med at venstresida, skattens forsvarer, trakk det lengste strået. Ordfører for Arbeiderpartiet i Gloppen Arnar Kvernevik tror folk stemte på venstresida fordi de vil ta vare på fellesskapet, sikre trygge tjenester og rettferdig fordeling. Klassekampens undersøkelse blant et knippe Ap-ordførere viser likevel at flertallet ønsker kutt i formuesskatten. For de fleste er det imidlertid gitt at helheten i skattesystemet ivaretas av andre skatter. Grepene som foreslås i skattekommisjonens innstilling er langt unna dette.

Etter at Stoltenberg tok over sjefsstolen i Finansdepartementet, har fokuset vært å sikre et bredt skatteforlik. Tidligere Ap-politiker og leder av Skattekommisjonen Eigil Knutsen ivrer for at sitt gamle parti skal inngå et kompromiss med høyresida. Det politiske rommet for å føre en progressiv skattepolitikk virker å bli stadig mindre. Den varsla endringen i grunnrenteskatten på havbruk vitner om det samme. «Det er ingen velferdstilbud som trenger å legges ned, fordi formuesskatten fjernes», skriver DN, og viser til at den gir staten 35 milliarder kroner årlig. Staten kan imidlertid kjøpe mye velferd for de pengene. Gratis barnehage anslås å koste 6 milliarder kroner i året, en tannhelsereform, avhengig av modellen, mellom 4,2 og 12,7 milliarder og et nasjonalt månedskort har en prislapp på mellom 3 og 6 milliarder kroner. Det kan finansieres av et skattesystem der de med mest må bære tyngst, og ikke av et kutt i formuesskatten folket ikke har bedt om.