Andre sesong av Apple-serien «Sugar» masserer noen ømme kulturkritiske muskler.
Benjamin Yazdan
Romvesen: Colin Farrell i rolla som detektiven Sugar, et romvesen som har kommet til Los Angeles for å forske på menneskeheten. Foto: Apple TV+
Sugar, sesong 2
USA, 2026
Regi: Michael Morris, Amat Escalante & Adam Bernstein
Manus: Sam Caitlin m.fl.
8 episoder á 33–49 min.
Apple TV+
I første sesong av Apples krimserie om privatetterforskeren John Sugar (Colin Farrell) ble handlingen jevnlig stykket opp – fire-fem ganger i hver episode – av gamle film noir-klipp i svart-hvitt. Noe av det som gjorde serien mer interessant enn det gjennomsnittlige strømmeproduktet, var nettopp at disse innstikkene med populærkulturell resirkulasjon faktisk hadde en reell ambivalens i seg. Her kunne man faktisk sitte og undres over om dette også var en kommentar til serieskaping, eller om det bare var en del av Sugars læringskurve, uansett hvor mislykkede og halvkvedede disse spekulasjonene ble til slutt.
Spielbergs ønskedrøm om et nytt mediefellesskap er ufattelig regressiv.
Benjamin Yazdan
Spielbergsk: Josh O’Connor og Emily Blunt kaver seg ut av et forglemmelig plott i «Disclosure Day». Universal Studios
Når Steven Spielbergs blockbuster «Disclosure Day» (norsk premiere 10. juni) går mot slutten, og Josh O’Connor og Emily Blunt har kavet seg ut av et forglemmelig edderkoppnett av dypstatsaktige hemmeligheter, serveres en så stor mengde sentrumsliberal pornografi at filmen likevel blir vanskelig å fortrenge.