Det finnes mange posisjoner man kan ta i internasjonal økonomisk politikk, men i veldig grove trekk kan man si det er tre hovedgrupper: kynikerne, idealistene og de kritiske. Idealistene tror på universelle verdier, og at man kan gjøre gode ting i det godes tjeneste. Kynikerne, som er så selvsikre at de kaller seg realister, mener det er egeninteresse og den sterkestes rett som teller. En brokete gjeng av kritikere mener at det er andre beveggrunner som styrer statens oppførsel på den internasjonale arenaen, slik som kapitalens interesser, eller at det er en kamp om verdier som utspilles. Selv kunne jeg gjerne håpt at idealistene hadde rett, men jeg er kritisk og vet at uansett er det kynikerne som sitter med makta.