Når filmskaper Jan Dalchow i Klassekampen forrige lørdag tar Gudmund Vindlands roman «Lystseilas mot finere strøk» i forsvar og fornemmer at i min anmeldelse (‘Gutte-Lolita’, 13. juni) «synes det moralske ubehaget å overskygge interessen for hva romanen faktisk forsøker å gjøre», tar han ikke feil. Jeg er mer interessert i hva romanen faktisk får til, hvilke litterære inntrykk den etterlater, og jeg finner det altså ubehagelig at bokas beskrivelser av voksne menns gruppesex med et prepubertalt barn i stor grad er holdt i en bittersøt, men nesten nostalgisk tone, som om det dreide seg om nokså fine ungdommelige eventyr. Kall meg forstokket.