Einar Økland

Karikaturar i spegel med hol

Det Norske Samlaget 2026, 110 sider

Diktene til Einar Økland (f. 1940) kan bestå av bilder, aforismer og dekomponerte visdomsord. I årets bok, «Karikaturar i spegel med hol», utgjør kroppens deler rekvisitter diktene kan bruke og gjenbruke til det ugjenkjennelige. De lyriske skissene er en slags ligninger som logisk sett ikke går opp. De går heller ned, ned på landjorda, inn i det kroppslige, på måter som får legemet til å framstå fremmed: Øyne, ører, munn, svelg, hender og føtter henger ikke sammen slik de vanligvis gjør. De danner nye formasjoner. Det lyriske jeget i Øklands tekster vrir og vender på figurer, omskaper dem til poetiske karikaturer, ikke bare for moro skyld (det også), men for å oppnå erkjennelse, hentet fra bak­siden av speilet, vrangsiden av dagligspråket, ved tekstens dreining, inn og ut av søvn og drøm.