Det er ingen ting som svinger sånn som det gjorde før,» seier tanta til Beate. I ungdomen hadde ho den uforliknelege Robert Normann til å spela opp til dans, og det er berre i sjeldne stunder med Django Reinhardt på grammofonen at ho finn tilbake til det Oslo som ein gong var. Men for meg, som først lærte denne byen å kjenna gjennom barnetimen for dei minste i radioen, der den fjåge røysta til Anne-Cath Vestly mana fram ein slitesterk småkårsidyll, er han framleis like venleg og imøtekomande.