Bak fasaden

Vegen inn til det såre, fine alvoret er lang og kronglete.

Merete Røsvik

Einsemd: Trongen til å flykte frå alt får fleire utslag hos Terje Holtet Larsen.

Terje Holtet Larsen

Åpne dører, nakne værelser

Forlaget Oktober 2026, 320 sider

Stil er fasade i Terje Holtet Larsens litterære univers, eit naudsynt og løgnaktig vern mot uønskt intimitet. Det gjeld dei eksklusive kleda og høflege omgangsformene romankarakterane skjuler seg bak, men også dei kunstferdige setningane som forfattaren rett som det er punkterer med vedhenget «eller noe i den stilen». Slik peikar han på at også språk er manér. Samtidig representerer det litterære språket eit håp om at det er mogeleg å kommunisere noko ekte trass alt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Roman

Bolsjeviker på badeferie

Romanen om Trotskij i Norge mangler litterær og revolusjonær glød.

Bjørn Ivar Fyksen

I Kristiansand: Lev Trotskij (med briller) sommeren 1936. Foto: NTB

Bjørn Olaf Johannessen

Balladen om Trotskij på Sørlandet, og det store sviket mot revolusjonen

Tiden Norsk Forlag 2026, 176 sider

Selveste Leo Trotskij i eksil i Norge, det er jammen litt av en historie. Trotskij var en av de mest sentrale ved bolsjevikrevolusjonen, men endte sitt liv i eksil, myrdet av en av Josef Stalins agenter i 1940. Som mange vet, bodde han i Norge i 1935–1936, utenfor Hønefoss, men for meg var det ukjent at han og kona Natalia også var på ferie på Sørlandet sommeren før de ble utvist, på den lille Stangnesholmen utenfor Kristiansand. Dette har Bjørn Olaf Johannessen diktet en roman rundt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Sakprosa

Jordnær ekstatikar

Ei lita bok om det store spennet i Olav H. Hauges dikting.

Eivind Myklebust

Elisabet Vallevik Engelstad

Vinklingar. Om Olav H. Hauge. Om dikt og diktarar

Fonna Forlag 2026, 118 sider

Han var der mest så langt attende eg kan hugsa», skriv Elisabet Vallevik Engelstad i føreordet til si nye bok om Olav H. Hauge. Ho vaks opp i Ulvik, og sidan foreldra kjende Olav H. Hauge, vart ho ein kjenning ho òg: Ho var seks år då Hauge kom på dør med debutboka «Glør i oska» (1946) i handa, seinare rapporterte ho til han frå litteraturmiljø i hovudstaden, då ho var heimom frå filologi-studia ved Universitetet i Oslo. I «Vinklingar» tek ho utgangspunkt i både venskapen med Hauge og sine eigne studiar i spansk og fransk språk og litteratur for å vise korleis det lokale og det internasjonale prega diktinga til Hauge i same mon – frå floraen og faunaen og dei levande modellane bak diktet om Osamannen (‘Gjer ein annan mann ei beine’) til store diktarar som Emily Dickinson, Antonio Machado og René Char.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn