Keiserpaven
Keiser Justinian ville ha kontroll på både stat og religion.

Det er ikke tilfeldig at nettopp keiser Justinian forfulgte arianerne. Store deler av regjeringsperioden hans, fra 527 til 565, var han ivrig opptatt med å føre politikk mot hedninger, jøder og kjettere. Slik han styrte imperiet eneveldig, tolererte han heller ingen opposisjon i religiøse spørsmål. Ettertiden har funnet opp begrepet «cæsaropapisme» for å beskrive den blandingen av keiser og pave som Justinian og andre bysantinske keisere, samt i senere tid russiske tsarer, har stått for.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn

