I essayet «Den tredje mening» (1970) har Roland Barthes en vakker formulering om at menneskene på lerretet fortsetter å leve sine liv når de forlater bildeutsnittet. På mer enn ett vis etterlever regissør Chie Hayakawa denne anekdotiske innsikten i sin andre spillefilm, «Renoir». Den er akkurat litt for ujevn til å etterleve mesterverkskarakteristikkene det har blitt hvisket om, men fabelen om elleveåringen Fuki (Yui Suzuki), som manøvrerer gjennom en sommerferie med en kreftsyk far på sykehuset (Kore-eda-favoritten Lily Franky) og en mor (Hikari Ishida) som for lengst har begynt å se seg selv som enke, er både ettertenksom, intelligent og ambisiøs.