I forrige uke var jeg på lanseringen av Ragnar Misje Bergems utmerkete nye bok «Hvem skal vi elske?», om de reaksjonære, kristne ideologiene som har formet Maga-bevegelsen og Trump-regimet i USA. I debatten etterpå var det flere som nevnte at appellen til kristennasjonalismen lå i at dagens vestlige samfunn hadde etterlatt et tomrom, som kristenreaksjonære foregir å fylle. De gir mange det de føler de savner: et fellesskap, noe å tro og kjempe for og en følelse av mening. Religionen fungerer slik Karl Marx formulerte det i 1844, som «de undertryktes sukk, hjertet i en hjerteløs verden og sjelen under sjelløse forhold».