Unge politikere må gjerne utfordre etablerte ordninger, men når KrFU-leder Ingrid Olina Hovland vil fjerne 1. mai som offentlig fridag – og begrunner det med at dagen ikke lenger er en bred folkebevegelse, men en scene for LO, Ap og paroler hun selv misliker – er det vanskelig å se et friskt oppgjør med gamle vaner. Skal unge politikere slå til, bør det skje på et reelt faktagrunnlag, ikke med en blanding av kalkulatorretorikk og kulturkrig som later som den er prinsipiell. 1. mai er ikke identisk med én paroleliste i Oslo. Den er ikke identisk med Youngstorget. Den er ikke identisk med Arbeiderpartiet. 1. mai er en historisk rettighetsdag.