Dette minner meg om den filmen – husker dere den – «En Natt på Museet», fra da jeg var liten? sier en stemme, bare på brei amerikansk inn i mikrofonen. Og det føles nesten malplassert innimellom all den koreograferte teknologien, de digitalt bearbeidede instrumentlydene, strobelysene og den svære skjermen som hele konserten skal suge publikum inn i en eller annen animasjonsfilm. Menneskestemmen stiger levende ut av manus, der Daniel Lopatin ellers bare står uaffektert, som en dressert gardist bak miksebordet sitt.