I fjor sommer, under en løpetur i London, kom jeg tilfeldigvis over et krigsmonument i ytterkanten av Hyde Park. Monumentet lå rett ved et travelt fotgjengerfelt og var dekket av blomsterkranser, laminerte ark med minneord og hilsninger, det var tydelig at stedet jevnlig fikk besøk. Selve monumentet besto av en sandfarget, buet steinvegg med en åpning på midten. Gjennom åpningen gikk en prosesjon av fire bronsedyr; to esler på vei inn glipen, og på den andre siden, på vei bort fra det travle fotgjengerfeltet, en hund med hodet vendt bakover, som for å ta et siste blikk på menneskene bak seg, og foran hunden igjen, helt fremst: en stor, muskuløs hest, standhaftig på vei framover over plenen.