Materalistisk trøst
Er det virkelig bare religion som fungerer som eksistensiell sutteklut i tilværelsen?

Du har hørt det så ofte at det er blitt en sannhet. Som Marx skrev: Religion er opium for folket, en trøst i en trøstesløs tilværelse. Livet er for kjipt, men religionen tilbyr i det minste et paradis etter døden. Religion er en eksistensiell sutteklut for de som ikke vil innse de vitenskapelige fakta om virkeligheten. Men kanskje fungerer det vitenskapelige verdensbildet like mye som en trøstende fantasi som religionen?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
