Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Med andre ord

Pioneren

Gina Krog hadde få nære venner og bygget ikke sterke politiske allianser. Hvordan kunne hun likevel sette så dype spor?

Kari Melby (Historiker og professor emeritus, NTNU)
MED ORDET I SIN MAKT: Et bærende element i Gina Krogs nye kvinnelighet var å ta ordet, skriver Kari Melby. Her taler hun ved avdukingen av Camilla Collett-statuen i Slottsparken 31. mai 1911. Foto: Ukjent / Oslo museum

Gina Krog er en viktig skikkelse i den snart 150-årige norske feminismens historie. Hun var den første kvinnen – og i lang tid den eneste – som ble begravet på statens bekostning. Ved bisettelsen i Fagerborg kirke i Kristiania 18. april 1916 var statsminister Gunnar Knudsen og flere regjeringsmedlemmer til stede. Noen år tidligere var Gina Krog blitt hyllet med en stor fest på Grand Hotel med over 400 gjester. Hun inntok posisjonen som kvinnesakens lederskikkelse. Hva var hennes største bragder, og hvorfor fikk nettopp hun en så sterk stilling?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent