Bombene faller over Iran og over min fødeby Teheran. Familien min er på rømmen mot nord. Jeg er et nervevrak og gråter for iranerne. Men jeg feller ingen tårer for regimets militære og strategiske mål som blir bombet. Om noe er jeg, i likhet med mange andre iranere i og utenfor Iran, glad og takknemlig for hjelpen fra USA og Israel. Og for at vi snart skal bli kvitt prestestyret.