Kateryna G. Pedersen (Klassekampen 4. februar) slår an kjente toner i sin kritikk av et mulig kompromiss som kan avslutte Ukraina-krigen, og som jeg forsvarer (Klassekampen 2. februar). Pedersen er en av de mange som fra krigens begynnelse mente at det ikke har noen hensikt å forhandle med Russland, at russerne aldri holder avtaler, og at bare en såkalt endelig seier til Ukraina/Nato kunne få slutt på krigen. Dette var blandet med en solid dose tradisjonelt russerhat og en ukritisk holdning til de høyreekstreme og udemokratiske kreftene innad i Ukraina. De siste motsatte seg ethvert forsøk på å finne forhandlingsløsninger med russerne og med Donbas-opprørerne.