Min svenske venninne kommer aldri tomhendt på besøk. Med seg har hun alltid to store poser svensk godis (én til dattera mi, én til meg), samt et lite lass bøker som vitner om en hyggelig, men temmelig overdreven tiltro til undertegnedes lesekapasitet. Denne romjula hadde hun blant annet med en utgivelse fra i fjor som har fått massiv oppmerksomhet i Sverige: «Nöj dig aldrig, skrev du», et utvalg av brevene Sven Lindqvist og Agneta Stark skrev til hverandre i perioden 1978–1986. Bindet utgjør bare en tredel av brevene de faktisk sendte hverandre i løpet av perioden, likevel er det litt av en koloss. Når det er interessant lesning akkurat nå, er det ikke bare på grunn av nydelige kjærlighetsskildringer og skarpe analyser av Sverige rundt 1980, men også fordi brevene vitner om en flere århundrer lang kunsttradisjon som er i ferd med å gå tapt: brevskriverkunsten.