Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Livets rytme

Vår indre rytme ble programmert for mange millioner år siden. Man forstyrrer den ikke ustraffet.

Bjørn Vassnes (Vitenskapsjournalist)

I utakt: Her forberedes SpaceX Starship i de sene timer i 2023 som er eid av Elon Musk, og som skal kunne nå Mars. Foto: Patrick T. Fallon. AFP/NTB

Viktig melding til Elon Musk og andre som drømmer om å flytte til andre planeter når jorden blir ulevelig – men også til alle skiftarbeidere, transatlantiske flyvertinner og andre som er i utakt med naturens rytmer: Nei, det finnes ingen pille som kan «omstarte» mennesker og forflytte dem til et annet tidsregime, som på Mars. Livsrytmen ble programmert for mange millioner år siden. Men det finnes måter å justere ubehaget ved at døgnrytmen vi faktisk har, og den vi gjennom millioner av år er evolvert for, ikke går i takt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Hjernen

Tarmen først, deretter hjernen

En endring i våre forgjengeres tarmflora la trolig grunnlaget for vår enestående hjerne.

Bjørn Vassnes

TENK SOM EN APE: Ved å gi mus en tarmflora lik en ape fikk forskere musehjernen til å fungere som en apes. Her en ekornape. Loic Venance, AFP/ NTB

At det er forbindelser mellom hjerne og tarm, er ikke nytt, men en ny studie fra Nortwestern University kan nesten virke litt skremmende: Forskerne endret hjerneaktiviteten hos mus ved å bytte ut tarmfloraen deres. Ved å gi musene en tarmflora lik en ape kunne forskerne også få hjernen deres til å fungere som en apes – i hvert fall når det gjelder den genetiske aktiviteten. Hva inngrepet gjorde med tenkningen til musene, sier ikke artikkelen i PNAS (der studien ble publisert) noe om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Helse

Karbohydrater og demens

Aldring er ikke det eneste som øker faren for demens. Risikoen påvirkes også av hva slags karbohydrater du spiser og hvor mye. Det viser en studie fra Universitat Rovira (Spania) i samarbeid med andre institusjoner. En viktig faktor er den glykemiske indeksen, et mål for hvor raskt maten øker blodsukkernivået etter inntak. Hvitt brød og poteter scorer høyt her. De som spiser mye av dette har en markant større risiko for å utvikle demens, mens de som spiser mer av lavglykemiske karbohydrater, kommer bedre fra det. Så: Heller grønnsaker enn hvitt brød og poteter! (International Journal of Epidemiology.)

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn