A-ordet

To nye utgivelser gir sterke bidrag til en bedre forståelse av antisemittisme.

Tore Linné Eriksen

I kontekst: Mark Mazower viser hvordan antisemittisme-begrepet ble mobilisert etter seksdagerskrigen i 1967. Bildet viser en IDF-brigade i Sinai-ørkenen 5. juni 1967. Foto: IDF/Wikimedia Commons

Mark Mazower

On Antisemitism. A Word in History

Allen Lane 2025, 352 sider

SindreBangstad

IHRAs antisemittismedefinisjon og akademisk frihet

Institutt for kirke-, religions/og livssynsforskning 2026, 132 sider

Antisemittisme er et ord som brukes flittig både i polemisk debatt og i faglige sammenhenger, men det er både uklart og omstridt. Det skyldes særlig at det ikke lenger begrenses til fordommer og handlinger rettet mot jøder utelukkende i kraft av etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet. I dag er begrepet blitt et våpen for å stigmatisere kritikk av staten Israel og støtte til det palestinske folkets rettigheter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Sakprosa

Nazismen forklart for voksne

Anders G. Kjøstvedt har skrevet et imponerende storverk om tusensårsriket som varte i tolv år.

Henrik Keyser Pedersen

KLIPP OG LIM: Anders G. Kjøstvedts bok bygger på tjue års forsking, blant annet på nazistisk propaganda. Her er utklippsfigurer i Hitler-Jugends propagandamateriell fra 1933 eller 1934. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Anders G. Kjøstvedt og Dreyer Forlag 2025, 645 sider

Det tredje riket: Nazismen og Nazi-Tyskland, 1918-1945

Er det mulig å koke historien om Adolf Hitler, nazismen og Tyskland ned til bare 650 boksider? Skrive for et bredt publikum og samtidig være på høyde med den nyeste internasjonale forskningen? Klargjøre nazismens forhistorie, beskrive maktovertagelsen og det nye nazistiske Tyskland og likevel finne plass til andre verdenskrig, holocaust og tiden etter? Etter å ha lest Anders G. Kjøstvedts bok vil jeg besvare disse spørsmålene med et rungende ja. At det er tale om en bedrift av et helt eget kaliber, vitner alene de 70 tettskrevne sidene med referanser til tysk- eller engelskspråklig historieforskning om. Man blir stum av beundring.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Roman

Ingenting betyr noe

Den sveitsiske salgssuksessen «Lázár» har bare fernissen av storslått romankunst.

Bjørn Ivar Fyksen

Ung suksess: Nelio Biedermanns «Lázar» er så langt oversatt til 23 språk. Foto: Ruben Hollinger

Nelio Biedermann

Lázar

Oversatt av Ute Neumann

Cappelen Damm 2026, 316 sider

En «fengslende familiesaga», heter det på baksiden av sveitsiske Nelio Biedermanns roman «Lázár». Og ja – en ungarsk adelsfamilie virvlet gjennom det tjuende århundre av Europas historiske kastevinder, politikk og penger, krig og kjærlighet – dette er jo noe man ønsker å lese! I tillegg later forfatteren til å være et vidunderbarn: bare 22 år gammel da «Lázár» utkom – og det var ikke engang hans første bok. Det er både løfterikt og nesten makeløst; man kommer i tanker om Thomas Mann, som utga «Buddenbrooks. En families forfall» – som senere var hovedbegrunnelse for at han ble tildelt nobelprisen i litteratur – bare 26 år gammel. Men for å si det litt diplomatisk: Biedermann er ingen Mann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn