Hvordan gjenkjenne antisemittisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen (Historiker, fagleder og forsker ved Jødisk museum i Oslo)

I SORG ETTER TERRORANGREPET: Folk i sorg etter angrepet på Bondi Beach i Australia under feiringen av den jødiske høytiden hanukka 14. desember. Minst 15 mennesker ble skutt og drept mens ytterligere minst 26 ble skadet. FOTO: Mark Baker, AP/NTB

Åpen antisemittisme av den klassiske, raseideologiske typen som vokste frem mot slutten av 1800-årene – og som kulminerte under nasjonalsosialismen og Holocaust – ble ganske kort tid etter andre verdenskrig skandalisert. Etter 1945 ville knapt noen, med et unntak av det revansjistiske (men politisk marginaliserte) miljøet av gamle fascistiske kampfeller, vedkjenne seg en identitet som antisemitt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattSkole

Metodefrihet handler om valg, ikke skjerm

Thom Jambak (Andre nestleder i Utdanningsforbundet)

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattInnvandringspolitikk

Også kriminelle utlendinger har menneskerettigheter

Nora Milch (Stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi)

Samme dag som vi delte ut fredsprisen og markerte FNs menneskerettighetsdag, ga Norge sin støtte til et til et initiativ som vil innskrenke Menneskerettighetsdomstolens handlingsrom i saker som omhandler kriminelle utlendinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn