Jeg er en Molde-patriot. Ikke fotballklubben! For all del (heia Træff). Jeg mener byen. Den jeg vokste opp i. Patriotismen, eller heimhugen, er kommet snikende de siste årene. Jeg vet ikke når det skjedde, men nå er jeg blitt en sånn som knipser bilder av fjellrekka (moldepanoramaet) i det jeg går ut av flyet på Årø i Molde. Jeg vil også dele entusiasmen med andre, som det sørkoreanske bandet AGD7, som besøkte Molde i høst for å spille på Moldemundo. «Look», ropte jeg, som om de ikke så de selv. «It’s actually 222 mountains». Jeg måpte mer enn bandets åtte medlemmer til sammen der ute på rullebana. Mens vi venta på bagasjen, fikk jeg overbevist dem om å ta ferja. «It is for free», sa jeg og formante dem å spise svele. Men, jeg delte ikke det som er blitt et nærmest religiøst ritual for meg når jeg er hæme: napoleonskake.