Også på norsk har vi en middelaldersk skildring av dødsriket. Det er «Draumkvedet» fra Telemark, historien om Olav Åsteson som la seg ned «um joleaftan, sterkan svevnen fekk, vakna ‘kji fyrr um trettandedagjan», og siden fortalte om det han hadde drømt. Blant annet møtte han igjen gudmoren sin, og han så «Grutte gråskjeggji», djevelen, «han rei på svartan hest», og sankt Mikael, «sankte såle-Mikkjel, han rei på kvitan hest». Mikael «vog i skålevikt» for å dømme synderne. En merkeflytter bar på glødende jord, en mann med blodkåpe hadde drept, men frelse fikk de som hadde gitt fattige mat, sko og husly, og æret foreldrene sine.