Da Norge tok sine første steg inn i oljealderen på 60-tallet, var det ikke markedet som fikk styre utviklingen. Det var politiske valg som sørget for nasjonal kontroll og at verdiene havnet hos fellesskapet – gjennom Statoil, Petoro, oljefondet og en rekke kloke grep som bygde norsk kompetanse og arbeidsplasser.