Underlig nok lever vi i Carl Schmitts tid. Igjen. Ikke at han hadde rett, men betydelig var han, og på en ubehagelig måte er han blitt stikkordgiveren for visse utviklingstrekk i verdenssamfunnet. Schmitt skal ha for sine innsikter. Han beskrev med dramatisk skarpsinn hvorledes den tyske Weimar-republikken havnet i uforsonlige konflikter mellom partiene etter et traumatiserende verdenskrigsnederlag som også førte Tyskland – verdens økonomiske motor sammen med USA før 1914 – inn i ekstreme økonomiske problemer. Det liberale demokratiet som ble etablert i 1919, gikk til slutt under.