Den radikale, unge sosialisten Zohran Mamdani ble natt til i går valgt til ordfører i New York, og det attpåtil med et av de mest solide mandatene på lang tid. Han blir borgermesteren som har fått flest stemmer bak seg siden 1965, og nesten like langt tilbake må vi gå for å finne like høy valgdeltakelse. New York, USAs største by og kapitalismens høyborg over noen, skal i årene som kommer, styres av en selverklært sosialist. I sin seierstale valgnatta tegnet Mamdani ut en ny politisk vei for det demokratiske partiet, som ligger godt til venstre for den sittende, næringsvennlige partieliten. Han sa at for mange arbeidsfolk ikke lenger kjenner seg igjen i partiet, og at altfor mange har gått til høyre for å finne svar. Mamdani peker ut en annen retning: «Vi skal ikke lenger måtte åpne en historiebok for finne bevis for at demokrater kan våge å være storslagne.»

«Sakene han har lovet å kjempe fram, er håndfaste.»

Talen gir en pekepinn på hvilke deler av historien det er Mamdani har lest seg opp på. Den starter med et sitat av Eugene Debs (1855–1926), den amerikanske fagforeningspioneren som stiftet og stilte som presidentkandidat for det amerikanske sosialistpartiet fem ganger, siste gang fra en fengselscelle. Han nevner også Fiorello La Guardia (1882–1947), New Yorks republikanske ordfører, som gjennomførte viktige tiltak for å få ned kostnadene for vanlige folk under New Deal-æraen. Mamdani våger seg også ut av USA ved å sitere Jawaharlal Nehru (1889–1964), anti-kolonialisten som ble Indias første statsminister, på at vi noen ganger i historien beveger oss fra det gamle til det nye, «når en tid ender, og nasjonens sjel, lenge undertrykket, finner sitt uttrykk».

Ja visst er det svulstig. Sakene Mamdani har lovet arbeidende newyorkere å kjempe fram, er derimot håndfaste: husleiefrys, gratis busser og universelt barnepass. Han har lært av førkrigsdemokratene å kjempe for konkrete resultater som påvirker livene til arbeidsfolk. Og han tør å ta opp kampen, helt åpenlyst, mot USAs grådige og korrupte pengeelite. Det viktigste å ta med seg fra Zohran Mamdanis valgkamp er likevel innsikten om at hvis det store arbeidende folk finner sammen, så utgjør de politiske flertall som kan velte fyrster.