Laksen må spise mer kortreist mat

Skal norsk oppdrett bli selvforsynt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Glad laks: I dag blir 92 prosent av råvarene til oppdrettsfiskens mat importert. Nå jobbes det for å lage nytt laksefor med norske råvarer, blant annet fra granskog, landbruk, insekter og ølproduksjon. Her spretter laksen i et oppdrettsanlegg i Altafjorden. Foto: Ole Magnus Rapp

Forsvarets forskningsinstitutt slår fast at høy import ikke er godt for beredskapen. Norge må bli mer selvforsynt på en rekke områder – også i oppdrettsnæringen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kringla heimsins1600-tallet

Kongsdatteren som ble konge

Den dramatiske historien om Njinga handler ikke bare om en legendarisk enkeltperson, men om afrikansk motstandskamp.

Tore Linné Eriksen (Historiker, faglitterær forfatter og professor emeritus i utviklingsstudier, Oslomet)

100 år: Njinga satt på tronen fram til sin død i 1663. De neste 100 åra hersket kvinner mesteparten av tida. Her statue av Njinga i Angola, fra boka «Afrika. Fra de første mennesker til i dag» av Tore Linné Eriksen.

Den dramatiske historien om Njinga – afrikansk statsleder, diplomat og fryktløs militærstrateg på 1600-tallet – handler om langt mer enn en legendarisk enkeltperson. Det er også ei fortelling om den tidligste fasen i europeisk kolonialisme, misjonsvirksomhet og slavehandel, slik vi ser i kongedømmet Ndongo på høyplatået i det nordlige Angola. Det er fra deres kongetittel, ngola, dagens statsnavn springer ut. Kongedømmet blei grunnlagt i 1515 med Kabasa som hovedstad, og vokste fram i skyggen av det mektige og ekspansive Kongo-riket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Historieskriving

Omstridt ettermæle

I koloniherrenes øyne var Njinga et skrekkmonster.

Tore Linné Eriksen

Med et så omskiftende og dramatisk liv bak seg, er det ikke så rart at Njingas ettermæle er høyst omstridt. Det er ikke minst fordi de skriftlige kildene stort sett stammer fra katolske prester. På den ene sida lovprises hun for å ha oppgitt hedenske skikker for å bli kristen mot slutten av livet, men på den andre sida presenteres hun slik vi er mer vant til fra europeiske koloniherrer. Da blir hun et skrekkmonster som etter sigende skal ha hengitt seg til kannibalisme, blodritualer og tøylesløse seksuelle utskeielser. Den tyske filosofen G.W.F. Hegel viste i et skrift fra 1830 til Njinga som et bevis på at afrikanere levde i barbari og sto helt utafor verdenshistorien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn