Den kom overraskende, nyheten på tirsdag, om at den rett og slett gudbenådede sangeren, multiinstrumentalisten og produsenten D’Angelo hadde gått bort, etter en høyst privat kamp mot bukspyttkjertelkreft. Selv om hans utfordringer med avhengighet og misbruk var offentlig kjente, var han også bare 51 år gammel. Og dette dødsfallet traff uvanlig hardt, for de fleste av oss som har et nært forhold til afroamerikansk musikk og musikkarv, i alle sine avskygninger. For, foruten de ubestridelig usedvanlige, trollbindende evnene som musiker og sanger, var D’Angelo en nærmest mytisk skikkelse som ruvet over en hel generasjon. Han forvaltet og videreformidlet, men hadde også banebrytende bidrag til videreutvikling av … et helt folks kollektive skaperkraft.