Hva skjer når kunstens fremste oppgave blir å protestere, ikke å tenke nytt?
Ylva Perera (Litteraturredaktør Hufvudstadsbladet, i permisjon for doktorgradsarbeid)
Storsatsning: Svenska teaterns stykke «Amos A.», har skapt overskrifter. Foto: Svenska Teatern
Nedskjæringene i finsk kulturpolitikk fører ikke bare til at folk må skape kunst med færre ressurser – de gjør også kunsten som skapes reaktiv og dermed mindre interessant.»
Råsjans: Et rådyr forviller seg ut på veien i «Du er hjemme nå». Foto: Jordan Pulmano/Unsplash
Per Petterson
Du er hjemme nå
Forlaget Oktober 2025, 216 sider
I ukas intervju i Bokmagasinet (side 4–5) sier Per Petterson at romanen «Du er hjemme nå» ikke er tenkt som et plot. Den er skrevet setning for setning, uten tanke på handlingsgang, om jeg forstår ham rett. Jeg som ser romanen fra en annen vinkel – ikke som avsender, men som mottaker – skimter i romanens indre et plot med en gjenkjennelig figur, urgammel i litteraturen: en trekant. Romanen skildrer forholdet mellom Kasper og Inger, som er gift, og Signe, deres felles venninne, som Kasper forelsker seg i. De tre former et ustabilt emosjonelt triangel, som i sin tur driver leseren til å finne ut hvordan det går. Slik virker et plot – i alle fall på meg.