Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Case-studie

Orkestralt velklingende popmusikk med betydelig motstand.

Arvid Skancke-Knutsen

CHANTEUSE: Neko Case er en av de fremste artpopsangerne de siste tretti årene. Foto: Ebru Yildiz

Neko Case

Neon Grey Midnight Green

Anti/Playground

Amerikanske Neko Case – nå 55 – nyter respekt i vide kretser for en distinkt nordamerikansk artpop som også klassifiseres som altcountry og indiefolk. Hun har gitt ut åtte studioalbum siden 1997, og er en sentral del av det kanadiske bandet The New Pornographers. Tidligere i år ga hun ut memoarboka «The Harder I Fight The More I Love You», om en oppvekst i dyp fattigdom, men også om den helbredende kraften som finnes i kunsten, naturen og musikken.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Dødelig ineffektive

Rockehypen Geese har vind i seilene, men mangler retning.

Marius Asp

GÅSEGJENG: Unge Geese er høstens store rockesnakkis, men har fremdeles en vei å gå. Foto: Lewis Evans

Geese

Getting Killed

Partisan/PIAS

Akkurat nå snakkes det en hel del om begrepet poptimisme i musikkbransjen. I utgangspunktet var dette en idé om at popmusikere fortjener samme respekt som rockemusikere, men nå handler poptimisme vel så mye om at noe blir kritikerrost fordi det er populært og kommersielt – i skarp motsetning til tidligere tiders (ofte barnslige og prinsipielle) skepsis til strømlinjeforming og salgbarhet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Tungvektere

Jonas V, Angelo Reira og Hkon slår seg sammen til et nytt bergensk beist.

Martin Bjørnersen

UTFYLLENDE: Samarbeidet i trioen skjuler eventuelle svake ledd. Foto: Bjørk Ellingsbø

Jonas V, Angelo Reira, Hkon

0.3 tonn

NMG/G-huset

Produsent/beatmaker Hkon må kunne kalles en av rap-Norges best bevarte hemmeligheter. I snart to tiår har han jevnt og trutt pumpet ut usedvanlig basstunge beats, med hørbare røtter i klassisk amerikansk sørstatsrap, fra den gang Texas og Memphis satte standarden. Samtidig har de en sterk egenidentitet, i et stadig mer finpussa lydbilde. På en og samme tid er det skeivt nedsnødd, regntungt melankolsk og melodisk musikalsk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn