Åtte år med Erna Solberg som regjeringssjef satte dype spor. Regjeringen åpnet statskassen for private selskaper og konsulenter, solgte ut naturressurser og svekket det statlige eierskapet i selskaper som NSB og Telenor. Arbeidsmiljøloven ble endret slik at det ble vanskeligere å få fast ansettelse. Flere havnet i fattigdom, og utenforskapet vokste. Siden kvinner er overrepresentert blant de fattigste, rammet dette særlig hardt kvinnepolitisk. Forskjellene i levekår og helse økte. Samtidig fikk de rikeste skattekutt, mens det offentlige ble utsatt for kutt som tappet kommunene for ressurser. Fedrekvoten ble redusert fra 14 til ti uker, samtidig som regjeringen mente at kvinner burde føde flere barn. Angrepet på abortloven viste hvor lett vunne rettigheter kan undergraves.