Vi vil sannsynligvis aldri bli ferdig med den floken av eksistensielle problemstillinger Emil Finneruds «Servitude» belyser, men – helt først som sist, fordi det er der utgangspunktet ligger – det er nå en gang sånn at sport er noe man blir god til gjennom å presse seg til det ytterste. Eventuelt å være diskré når man jukser.