Solsikkene mine har fått en ny venn, jeg har kalt ham Pål etter mannen som stjal «Skrik» på 90-tallet, de vennene som ga meg Pål sa at alle tomatplantene deres er oppkalt etter tjuver, så da valgte jeg Pål Enger, han spilte jo i det minste på Vålerenga, og dreiv ikke noe særlig med vold, hadde jo ikke vært noe gøy å kalle opp en tomatplante etter David Toska, Pål er forresten altså en tomatplante, ja, sist jeg hadde en tomatplante daua den fort, men det ble noen små cherrytomater utpå høsten en gang likevel, nå har jeg uansett blitt bedre til å vanne, det skal bli så mange gode tomater atte, også cherrytomater visstnok, jeg glemte å gi navn til den forrige planta, var vel derfor den daua så fort, det er lettere å huske på at man skal vanne tomatplanta Pål enn å vanne en mer anonym plante, eller bare «vanne plantene», høres jo veldig kjedelig ut, jeg har for så vidt ikke gitt solsikkene mine noen navn ennå, de står nå høye og ranke og anonyme i ­blomsterkassa, og de har faen ikke blomstra ennå, jeg veit ikke riktig hva jeg skulle kalt dem, de er jo femten stykk, jeg veit ikke om jeg kjenner femten personer engang, i hvert fall ikke godt nok til å kalle opp solsikker etter dem, kanskje de skal få navn etter spillerne på Vålerenga, eller på Liverpool, eller et sym­foniorkester, kanskje de ikke skal få navn før etter at de har blomstra, sånn som noen gjør med babyene sine, altså ikke finner navn til dem før etter de er født, hvor i huleste skal jeg få femten navn fra?, vet ikke, men jeg liker å gi navn til ting, ikle dem små personligheter som de ikke egentlig har, solsikkene er for eksempel svært tålmodige, og kanskje litt egenkjærlige, blomstre da for faen!, men jeg skjønner ikke hvorfor tomatplanter skulle være oppkalt etter folk som stjæler