Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Poetisk praksis

opp vestsida

jeg glir sakte oppover vestsida av tyrifjorden

i den lille askeladdenbåten jeg arva etter far min

kunne hatt en større

men da ville jeg bare sett enda mer ensom ut

langs land ligger det stabla gårdsbruk, hytter og hus

i ett av dem vokste jeg opp

kom meg over fylkesveien og drukna når jeg var seks

før en sykepleier på hyttetur blåste liv i meg igjen

jeg har en sluk hengende etter båten

veit ikke helt hva jeg håper på å få

abbor, ørret eller bare litt fred

kikker opp mot hyttefeltet

ser meg selv og noen gutter bryte oss inn

for å stjele sigaretter, sprit og sjokolade

og en mauser som rune sa var fra krigen

kanskje ligger lærerinna vår fra barneskolen

på neste odde der du ser at tida er pressa sammen

i mørke og lyse lag med stein

hvor du kan telle deg tusenvis av år tilbake

men alltid stopper ved den samme dagen

kanskje ligger hun der

soler seg uten bh

men berget er tomt, skolen lagt ned

i stedet har de bygd et utkikkstårn innerst i vika

hvor du kan stå og observere eksotiske vadefugler

eller mer kortbeinte standfugler som meg

som alltid har vært her

blant falmede plastleker, tomflasker, drivved

og diamanter som funkler på overflaten

sånne du vil plukke til mor di når du er seks

og en stim med abbor viser seg ved siden av båten

før den blir borte igjen

slik vi også en gang holdt sammen

før vi ble en og en

og selv om jeg prøver å legge det sammen

går det aldri opp