Peter Frølich (H) har hatt stor suksess i sommer med sitt utspill om tullestudier i akademia. Han nevnte spesielt studier som sosial bærekraft, kjønn, seksualitet og mangfold. Eksemplene minner mistenkelig om Maga-bevegelsens korstog mot akademia i USA, og han har da også ettertrykkelig fått passet sitt påskrevet som trumpist og orbánist. Samtidig er det, som Ragnar Audunson skrev her i Klassekampen 2. august, altfor enkelt å bruke den akademiske friheten som argument for å forsvare alle nye studieprogrammer som har poppet opp. Det har ingenting med akademisk frihet å gjøre. Det er i stedet snakk om å underlegge seg en markedsmessig tvang, som står fjernt fra den akademiske friheten, som er knyttet til sannhetssøken – ikke markedstilpasning. Universiteter og høyskoler blir finansiert gjennom produksjon av studiepoeng, og de tvinges til å tilby det «markedet» etterspør. Det har ført til opprettelse av en rekke programmer utover disiplinene og profesjonsfagene utdanningsinstitusjonene tradisjonelt har hatt ansvaret for.