Jean Ferry skriver i boken «Lokomotivføreren og andre fortellinger» at han egentlig kunne tenke seg å skrive opptil flere romaner for å kunne skrive noen helt bestemte setninger. Han ville reise en katedral for å plassere et stearinlys. Samtidig, når den utsøkte setningen var skrevet, ville det ikke være noen garanti for at han ville fullføre konstruksjonen. Så han bestemmer seg for å presentere dem i løs vekt, én gang for alle, disse setningene som han så gjerne skulle «svøpt inn i en roman».