Moren min er sykepleier. Et minne jeg husker godt fra barndommen, var første gangen vi flytta. Da gikk vi fra en leilighet på Oppsal til en annen i samme område. For henne var det et kjempestort øyeblikk, mens jeg ikke klarte å forstå hvorfor vi hadde flytta fra en ganske stor treroms til en mye mindre 30-kvadrats leilighet. Venner og kjente hadde rådet henne til å kjøpe seg en leilighet, fordi det alltid er «bedre å eie enn å leie». Så vi flytta fra en utleieleilighet til noe som virkelig var vårt eget. Som nyutdanna og alenemor var det ikke store lånet hun fikk fra banken tidlig på 2000-tallet, men det var nok til en toroms på Oppsal. Det viste seg at rådet hun fikk var verdifullt, for fem år senere flytta vi til noe enda større. Den samme leiligheten bor hun i dag, godt fornøyd.