Iliad Rostami

Distribusjonsmedarbeider og student

Moren min er sykepleier. Et minne jeg husker godt fra barndommen, var første gangen vi flytta. Da gikk vi fra en leilighet på Oppsal til en annen i samme område. For henne var det et kjempestort øyeblikk, mens jeg ikke klarte å forstå hvorfor vi hadde flytta fra en ganske stor treroms til en mye mindre 30-kvadrats leilighet. Venner og kjente hadde rådet henne til å kjøpe seg en leilighet, fordi det alltid er «bedre å eie enn å leie». Så vi flytta fra en utleieleilighet til noe som virkelig var vårt eget. Som nyutdanna og alenemor var det ikke store lånet hun fikk fra banken tidlig på 2000-tallet, men det var nok til en toroms på Oppsal. Det viste seg at rådet hun fikk var verdifullt, for fem år senere flytta vi til noe enda større. Den samme leiligheten bor hun i dag, godt fornøyd.

har det vært et uttalt politisk mål at de fleste skal kunne eie egen bolig. Dette har vært støttet politisk, blant annet gjennom lav eiendomsskatt på boligen du bor i, og at en kan skrive av rentene fra boliglånet på skatten. Sykepleierindeksen har etter hvert blitt et velkjent mål for hva en enslig person med gjennomsnittsinntekt har råd til å kjøpe av boliger. Dessverre viser indeksen hvorfor det å eie bolig har gått fra å være et mål til å bli en drøm for veldig mange. I hovedstaden, der boligmangelen er aller størst, har indeksen stupt de siste ti årene. Fra mellom 10–15 prosent i 2013 til litt i overkant av 2 prosent i dag. De samme tendensene ser vi i andre større byer.

En som har hatt råd til egen bolig og mange flere, er Ivar Tollefsen. En av Norges aller rikeste har gjort store penger på eiendom og utleie. Gjennom selskapene sine disponerer han eiendommer verdt flere milliarder kroner, hovedsakelig i Skandinavia. Boligimperiet begynte han å bygge opp på 90-tallet, men den virkelig store inntjeningen kom først i 2001, etter at han kjøpte boliger av Oslo kommune på «billigsalg» etter Aker sykehus ble lagt ned. Seinere videresolgte han leilighetene til staten med et overskudd på over én milliard.

En annen stor eiendomsaktør er Obos. Organisasjonen, eller boligbyggelaget om du vil, bygger og selger boliger hovedsakelig for sine medlemmer. De har et uttalt mål om å senke terskelen for å kjøpe bolig, særlig gjennom «modeller» som gjør det mer tilgjengelig for folk med vanlige inntekter, for å bruke deres egne ord. Nylig kunne vi lese at nybygde boliger for nærmere 3 milliarder står tomme, fordi Obos ikke får solgt dem. Et hundretalls av de usolgte boligene finner du i Oslo. Det er mildt sagt paradoksalt, når vi vet hvor stor boligmangelen er særlig i hovedstaden.

gjennomsyret av spekulasjon, kyniske utleiere og big business. Mangel på regulering har ført til at det er lettere for enkelte å kjøpe sin andre, tredje eller for noen hundrede leilighet, enn det er for en førstegangskjøper. Det er på høy tid å innføre en ikke-kommersiell boligsektor utenfor det vanlige «markedet». Staten og kommunene kan ta en mer aktiv rolle i byggingen av den sektoren. En måte å gjøre det på er å bygge leiligheter etter selvkostprinsippet (og/eller la ikke-kommersielle aktører gjøre det). Da settes prisene etter hva det faktisk koster å bygge og vedlikeholde boligene, ikke hva markedet er villig til å betale. Sverige har hatt dette som et prinsipp i mange tiår.

En ikke-kommersiell boligsektor vil ikke alene løse boligmangelen, men det vil være med å dempe presset blant boligkjøpere, hindre spekulasjon og være et alternativ til dagens marked. Så sjansene blir større for at sykepleiere eller trikkeførere faktisk en dag kan kjøpe seg et eget hjem.

Å eie bolig har gått fra å være et mål til å bli en drøm for veldig mange

Et boligmarked rigga mot vanlige folk

#fff

Iran har fått et tydelig pålegg i en ny resolusjon fra det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Byrået ber iranerne forbedre samarbeidet med FN-organet og etterlyser en fullstendig rapport på den seineste utviklingen i landets atomprogram innen begynnelsen av neste år. Dette for at byrået skal kunne bekrefte at atomprogrammet er for sivile formål.

Resolusjonsforslaget ble fremmet av Storbritannia, Frankrike og Tyskland (kjent som E3-landene), og vedtatt 21. november med støtte fra 19 av de 35 medlemslandene. USA var blant landene som støttet resolusjonen. Russland og Kina stemte imot.

Rouzbeh Parsi, sjef for Midtøsten- og Nord-Afrika-programmet ved det utenrikspolitiske instituttet i Sverige (UI), tror det strategiske målet til de europeiske stormaktene er å legge grunnlaget for en ny kjernevåpenavtale før den nåværende går ut i oktober neste år. Samtidig peker han på at andre hensyn haster enda mer:

«Konflikten mellom Israel og Iran gjør det også mer tiltrengt å løse denne saken, for å hindre at den bidrar til en eskalering», skriver Parsi i en e-post til Klassekampen.

Da atomavtalen med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU ble inngått i 2015, forpliktet Iran seg i avtalen til drastisk å redusere anrikingen av uran og tillate omfattende inspeksjoner fra IAEA.

Etter at daværende president Donald Trump i 2018 trakk USA fra atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran, svarte Iran med å trappe opp anrikingen av uran. Siden har Iran intensivert sitt atomprogram og gradvis begrenset IAEAs mulighet til å overvåke anleggene, ifølge FN-organet.

Likevel tror ikke Parsi at myndighetene i Iran er fremmed for å forhandle med de europeiske stormaktene og USA på ny.

«Jeg tror Teheran ønsker en ny avtale, men om det vil skje avhenger av Trump og i hvilken grad Teheran og Washington kan forhandle med hverandre», skriver han.

Tror Iran ønsker seg en ny atomavtale

Deltaker på Klassekampen-­Akademiet

Du mener softis? Brøyt jeg inn med imens faren til kjæresten min beskrev mjukglass, og lurte på om vi hadde det samme i Norge. Svenskene har kanskje et bedre ord, men jeg beroliget ham med at det finnes her også. Selv spiser jeg ikke mye av det, men med varmt sjokoladetrekk eller luksusversjonen toppet med makron på en varm sommerdag = NAM! Makronversjonen hadde de heller aldri sett i Sverige (seier!) Kong Carl Gustav, can you hear me?

Sammenligninger mellom Norge og Sverige har av naturlige årsaker skjedd oftere enn før. Hvorfor har dere ikke gjengproblemer i Norge? Et annet spørsmål jeg har fått den siste tida. Mindre klasseskiller? Svarte jeg på refleks. Jeg er ingen forsker, men jeg veit at fattigdom og dårlig råd kan få hvem som helst til å gjøre ille ting. Da jeg gikk på ungdomsskolen, skjedde det et grovt ran mot en lokal videosjappe, som ble en stor snakkis. Venner og kjente av gutta, inkludert meg selv, dro for å se rettssaken. Hvorfor gjorde du dette? Spurte dommeren en av de skyldige. FIFA, svarte han. Jeg husker fremdeles stillheten i salen og blikket til dommeren, mens jeg og sidemannen min kjempet for å holde latteren nede. Ulike reaksjoner, men alle sjokka over det samme – tenk å begå et grovt ran for et PlayStation-spill! Der og da var det (tragi)komisk, men jo mer jeg tenker på det nå, jo mørkere innser jeg at det var.

Skillene mellom fattig og rik er større i Sverige enn Norge. Det er ikke rart å tenke at konsekvensene av den hardere klassekampen der, fører til mer kriminalitet. En dårligere sykelønnsordning er et eksempel på hva som kan føre til mer ulikhet. 100 prosent?! Var første reaksjonen til svenskefar da jeg fortalte hvor mye av lønna som dekkes når en er syk fra jobben i Norge. Dere har jo råd til det på grunn av oljefondet, konkluderte han med (det er også grunnen til at vi har makron på softisen).

Nå diskuteres det om Norge skal endre sykelønna lik svensk modell. Men hvem blir egentlig pressa til å gå på jobb når de egentlig er for syke, hvis det går ut over inntekten deres? Så klart de som har mest å tape, de med lavest lønn og oftest de tyngste jobbene. Som foreldra til han som bare ville spille FIFA.

Iliad Rostami

Artikler

Det er på høy tid å innføre en ikke-kommersiell boligsektor som slipper vanlige folk til.

Forhandlingene om en ny atomavtale med Iran er blitt en kamp mot klokka, ifølge Iran-ekspert Rouzbeh Parsi.

Softis og sykelønn

Det er på høy tid å innføre en ikke-kom­mer­siell bolig­sektor som slipper vanlige folk til.

Forhand­lin­gene om en ny atomavtale med Iran er blitt en kamp mot klokka, ifølge Iran-ekspert Rouzbeh Parsi.

Softis og sykelønn

Det er på høy tid å innføre en ikke-kommersiell boligsektor som slipper vanlige folk til.

Forhandlingene om en ny atomavtale med Iran er blitt en kamp mot klokka, ifølge Iran-ekspert Rouzbeh Parsi.